.jpg)
Verditeori (aksiologi) er et studiefelt som undersøker spørsmål knyttet til verdi. Dens fremste problemstilling er hvorvidt noen ting kan sies og ha egenverdi. En ting antas å ha egenverdi når den er verdifull i kraft av å være det den er. I motsetning av å være verdifull i kraft av å være et middel eller årsak til noe med egenverdi. Man kan dele inn de forskjellige ulike typer verdi, og ulike måter ting kan være verdifulle på, i forskjellige kategorier.
De to viktigste kategoriene er egenverdi og instrumentell verdi. Skillet mellom disse to går kort sagt ut på at det som har egenverdi er verdifullt i kraft av å være det det er. Mens det som har instrumentell verdi er verdifullt bare i kraft av å være et middel eller årsak til å realisere noe med egenverdi.
Som for eksempel da jeg var 9 år og malte gjerdet hjemme. Da jeg var ferdig fikk jeg min første mobiltelefon, som jeg hadde ønsket meg i lang tid. Altså, det at jeg malte gjerdet, tjenesten jeg gjorde, hadde instrumentell verdi. Mens mobiltelefonen jeg fikk hadde egenverdi.
Et annet eksempel på instrumentell verdi er penger. Vi bruker penger til å bytte til oss noe med verdi. Som en ny klokke, bil eller da en mobiltelefon som vi ønsker oss. Noe med egenverdi trenger ikke være en gjenstand nødvendigvis. Et menneske er enda et eksempel på noe med egenverdi. Noe med instrumentell verdi kan for så vidt være at du går opp til personen du liker og forteller dem hva du føler. Da kan handlingen din være verdifullt i kraft av å være en årsak til å realisere noe med egenverdi. At et menneske har egenverdi, trenger selvfølgelig ikke å være av romantiske årsaker. Mødre, fedre, besteforeldre, kompiser, venninner osv. kan også ha en egenverdi.
Det finnes forskjellige verditeorier som prøver å definere hva det betyr at noe har en verdi. Tre av hovedteoriene er: Objektivistiske verditeorier, Subjektivistiske verditeorier og Verdinihilistiske teorier.
Objektivistiske verditeorier:
At uttrykket verdi står for eksisterende egenskaper ved objekter enten det er naturalistiske egenskaper (kan være f. Eks. nytte) eller andre verdiegenskaper som ikke kan defineres gjennom andre termer. Filosofen George Edward Moore (1873-1958) er kjent for idéen om at verdi er en enkel og udefinerbar egenskap.
Subjektiviske verditeorier:
At verdiene blir til gjennom et vurderende subjekt. Dette kan være som et resultat av forholdet mellom subjektets følelser og gjenstandens egenskaper, nytte, evne til å behage osv.
Verdinihilistiske teorier:
At verdier ikke eksisterer i det hele tatt. Uttrykket «verdi» har ingen mening og tjener bare til å utløse følelser hos brukeren av uttrykket, eller til å påvirke andres følelser. Dermed kan ingen utsagn om verdier være riktig eller galt, men er non-kognitive og meningsløse. I moderne etikk har ikke disse teoriene den samme fremtredende plassen de hadde på 1940- og 1950-tallet.
Verdi kan tillegges alle ting (personer, objekter, handlinger og tilstander). Hva som avgjør om noe har en verdi eller ei varierer fra person til person. Vi mennesker er flinke til å bruke følelsene våre til å måle om noe har en betydning for oss. Desto større betydning det har for oss, desto mer verdifullt er det. Enten det er snakk om gjenstander, personer og ikke minst kjæledyr. Jeg har fortsatt bildet av den første hunden i mitt liv på pulten hjemme, selv 15 år etter at hun gikk bort. Våre personlige verdier kan sies å være de instrumentelle verdiene som gir oss egenverdi. Selve kraften i å være den du faktisk er. Vi er alle verdifulle.
Kilder:
